Vi lanserer nå varemerket Hem

Helt siden starten i 2016 har Hem hatt et oppdrag: å skape design som berører mennesker, viser nye perspektiver og skaper emosjonell verdi. Siden Petrus Palmér forlot Form Us With Love i 2015, studioet han grunnla sammen med to venner etter å ha studert industridesign ved Linnéuniversitetet i Småland, har han sett et behov for et møbelselskap på denne siden av 2000-tallet som taler til en ny generasjon.

– Jeg har savnet virksomheter som virkelig har ambisjoner om å forandre seg. Et selskap som fortsetter å være veldig tett på designere og kreatører – som er litt bredere, ikke bare designere, men også kunstnere som har sterke uttrykk. Som et moderne designselskap som eksisterte for 50, 60, 70 år siden, men som egentlig ikke er startet i dag. Det er både litt nostalgi og mye progressiv tenkning, sier Petrus Palmér, og nevner at han vokste opp med klassikere, alt fra Cassina og Vitra til Herman Miller.

– Det modernistiske designbegrepet er synonymt med disse selskapene og designerne. Home er en utvikling som står på skuldrene til disse gigantene, men som finner en ny generasjon utøvere som skaper nye ideer og en ny kultur som vi samles rundt.

I årenes løp har Hem samarbeidet med designere som Max Lamb, Kwangho Lee, Faye Toogood og Sabine Marcelis – alle anerkjente for sine sterke uttrykk. I 2022 ble også Hem X lansert, en plattform for begrensede, håndlagde utgaver av design. Det dreier seg om alt fra treskulpturer til kandelabre og krakker. Den røde tråden er objekter med sterke uttrykk.

Jeg hater hverdagen. Når det bare er funksjon, da blir det hverdag. Jeg tror man kan se i Hems DNA at det ligger mye kjærlighet bak hvert eneste objekt. Og det er alltid en tanke som er mye dypere enn bare funksjon.

Ideen med Hem er å skape magi, sier Petrus Palmér. Å skape øyeblikk der du kan beundre et objekt på grunn av måten det er laget på, eller historien bak det.

– Jeg tror livet er til for disse øyeblikkene der det finnes en historie. Jeg hater hverdagen. Når det bare er funksjon, da blir det hverdag. Jeg tror man kan se i Hems DNA at det ligger mye kjærlighet bak hvert eneste objekt. Og det er alltid en tanke som er mye dypere enn bare funksjon. Det er ganske sympatisk for interiørdesign fordi det er bruksgjenstander. Det er noe som skal brukes og ikke bare ses på. Men til syvende og sist er ikke funksjon alene nok, det må være en kulturell verdi og en følelse i produktene som går utover det hverdagslige. Vi føler oss kanskje nærmere kunst enn design. Kunst er bra på den måten, fordi den er fri. Det er ikke noe krav om funksjon.

Hva er din definisjon av et hjem?  
– Jeg vil omgi meg med ting som har verdi. Det handler ikke bare om funksjon, men mer om følelsen. Og da blir gjenstandene på en måte stedfortredere for det. Dette er ting som du har kjøpt for å ha en sterk tilknytning til det uttrykket eller historien bak. Det kan stå for forskjellige ting for forskjellige mennesker, men gjenstandene blir et sted vi omgir oss med for å skape en følelse eller for å si noe om oss selv, eller for å fortelle noe om det livet du lever og den kulturen du deler.

Hva betyr det at interiørdesign kan være kultur eller kunst?
– Som samfunn har vi overfokusert på effektivitet og komfort. Vi trenger flere ting som gir gjenklang og ikke er så strømlinjeformet. I dag tiltrekkes vi av ting som får oss til å føle noe, som har noe å snakke om eller som kan imponere og inspirere oss. Hems funksjon er å være et slikt selskap, at det vi gjør står for noe. Vi samarbeider med både designere og kunstnere som alle har sin egen identitet og sine egne veier å gå - eller drivkrefter. Det kommer litt an på hva produktet er. Men det som alltid gjelder, er at det ligger mye lidenskap bak. For eksempel David Taylor, som har laget disse Knuckle-lampene som han bøyer av metallrør. Han har viet livet sitt til dette. Han bøyer og bøyer og former metall på alle mulige måter. Han leter etter noe og uttrykker seg på den måten. Jeg mener at alle typer designere som har en indre motivasjon for å utforske materiale, uttrykk eller form, er kultur. Der blir det et sted: Hvem er du? Hvorfor gjør du dette? Hvorfor ser det ut som noe jeg ikke har sett før? Det er veldig spennende. Det skaper en dialog, en følelse av tilhørighet. Det beste ordet jeg kan finne er kultur - disse tingene vi samles rundt.

Du har sagt at designbransjen er inne i en identitetskrise, hva skal til for å komme ut av den?
– Jeg tror vi trenger mot. At vi slutter å overfokusere på effektivitet og i stedet våger å omfavne det som er håndverksmessig eller merkelig, som utforsker noe annet. Ting som ikke er mainstream. Det er det neste steget for design som fag og interiørdesign. Modernismens idé om at vi skal strømlinjeforme og skape enkle løsninger for mange, den holder ikke lenger. Vi trenger ikke det. Alle i Vesten har det de trenger. Vi trenger det ikke lenger. Men vi er mennesker. Enten det gjelder mat, musikk, kunst eller møbler. Vi uttrykker oss hele tiden. Vi skaper nye ting hele tiden. Vi trenger det, og vi kommer ikke til å slutte med det.

Er det også en mer holdbar måte å se på design på?
– Ja, det er det. Ellers blir det bare en nedadgående spiral. Du får mer for mindre penger. Og det skal ut til flere mennesker. Det er det vi kjemper mot nå. Fast fashion og fast furniture, det vil si alle de som er mindre nøye og pusher ting ut for å maksimere. Det bidrar til at produktene får mindre verdi, og vi beholder dem i kortere tid. Vi har ingen følelsesmessig tilknytning til dem. Så per definisjon er det bortkastet tid.

Vi prøver å finne designere som har kommet langt i karrieren, men som fortsatt er på en reise. Som fortsatt utvikler seg og prøver nye ting. Progressiv er et ord jeg liker å bruke. Dette er utøvere som vil noe, som har en indre drivkraft.

Fortell oss om Hems designsamarbeid. Hvordan finner dere designerne dere samarbeider med?
– Vi har en veldig sterk fremtidsorientering. Vi prøver å finne designere som har kommet langt i karrieren, men som fortsatt er på en reise. Som fortsatt utvikler seg og prøver nye ting. Progressiv er et ord jeg liker å bruke. Dette er utøvere som vil noe, som har en indre drivkraft. Som ikke designer etter en brief, men som har en annen ambisjon. Da blir det spennende. Det kan skje uventede ting, og det kan være uttrykk eller prosesser som ser annerledes ut. Det kan for eksempel være Faye Toogood, som har en unik måte å se på form, farge og materialer på. Eller Kwangho Lee, en sørkoreansk designer som først og fremst er kunstner. Produktene hans blir en effekt av teknologien. Vi har også mange andre rare fugler som vi jobber med, alle med sitt eget indre kompass. Når journalister setter merkelapper på det, blir vi ofte definert som en slags ny Memphis, det blir en progressiv bevegelse, en slags antagonist fordi vi ønsker å gå videre, vi ønsker å utfordre og vi ønsker å finne nye spor.

Har du et møbel som overrasket deg da det kom?
– Det er det som er mest spennende. Vi er ikke sikre på hva folk vil synes. Vi har en følelse av at det føles spennende, men vi aner ikke hva kundene vil synes. Ofte blir det veldig bra. Man kan stole ganske godt på magefølelsen. Sabine Marcelis Boa Pouf er for eksempel et slikt produkt som føles direkte dumt når du beskriver det. En stor ring, eller en smultring, som folk elsker. Du får ikke slike produkter hvis du gir en brief. Hvis du sier at du vil ha en benk - og den skal være så høy og koste så mye, får du sannsynligvis ikke den smultringen. Men hvis hun derimot får tenke fritt og får lov til å gjøre det hun har lyst til og virkelig brenner for, så får du det. Jeg tror vi har flere slike eksempler der vi virkelig har lent oss på disse utøverne og stolt på at de har et indre kompass. Og når vi føler at dette er det riktige å gjøre og investerer i det hele veien, blir det ofte bra.

Hva er de største utfordringene fremover?
– Modernismen har vært et utrolig sterkt kapittel, men nå må vi gå videre. Det er det som er både utfordrende og spennende, at det er uskrevet. Jeg ser at mange av de vi jobber med, og de som inspirerer meg, går i en helt annen retning. De jobber med håndverk, eller med uventede materialer i kontekst, eller de utvisker designrollen og våger kanskje å være bredere. Jeg tror at hvis design og interiørdesign skal utvikle seg, må man omfavne det. Man må også lære kundene å se på møbler og interiørdesign mer som emosjonelle ting som de er villige til å investere i, og se dem mer som kunstgjenstander enn bruksgjenstander.

Er ditt eget hjem et viktig sted for deg å utforske design?
– Ja, absolutt. Jeg blir glad hver dag når jeg kan omgi meg med ting jeg liker. Og det kan være enkle ting. Å ha noe i mye større størrelse enn det er. Vi har en blå penn hjemme på veggen av Leo Eklund fra Hem X-kolleksjonen som gjør meg glad hver dag. Det kan være enkle ting som størrelse, farge eller perspektiv. Bare følelsen av at det er et lite glimt i øyet. Ja, for å få opp pulsen litt.