En designer og en designklassiker med edge

Som så mange andre kunstnere synes Ettore Sottsass jr.s popularitet å øke etter hans død. Ikke fordi han ikke var kjent i løpet av sin seksti år lange karriere, men kanskje fordi det i ettertid blir stadig tydeligere hvilken viktig guru han var for postmodernismen. Han var langt forut for sin tid. Som Radice skriver i Sottsass: A Critical Biography: "Ettores møbler ble aldri solgt på den tiden de ble designet".

12 år gammel flyttet Ettore og familien fra Østerrike til Italia, der Ettore fulgte i farens fotspor og utdannet seg til arkitekt. I løpet av studietiden fant han en mentor i den rastløse bohemen og kunstneren Luigi Spazzapan, som stilte spørsmål ved moderne kunst, politikk og undertrykkelse. Man kan anta at Spazzapan påvirket den unge Sottsass til å bli radikal i sin tilnærming til design.

Så kom andre verdenskrig, og Ettore havnet i fangeleir. Tilbake i Italia jobbet han en stund sammen med faren i den fattige etterkrigstiden, før han dro til Milano. Her var det en sterk kulturell drivkraft, og Ettore tok på seg ulike typer oppdrag, enten han arbeidet med metall, glass, keramikk eller scenografi. Gjennom hele livet fortsatte han å utforske ulike kunstformer og materialer, og han reiste mye, særlig til India.

... møblene er på en måte designet for en tilværelse som er klar over en eksistensiell katastrofe. De er ikke designet for en borgerlig familie der alle er lykkelige, fornøyde og så videre.

Etter en reise til USA fikk han muligheten til å jobbe for det italienske selskapet Poltronova, og deretter fulgte oppdrag for andre møbelprodusenter. I 1957 ble han Poltronovas art director. Høydepunktet i samarbeidet skulle bli utstillingen Mobili Grigi på Eurodomus 3 i Milano i 1970. Det var her Ultrafragola ble vist for verden for første gang.

Ettore hadde tidlig begynt å stille spørsmål ved den rådende trenden med funksjonalisme og mente at design også skulle være sensuell og spennende. Han så på design som et verktøy for samfunnskritikk og hadde, i likhet med sine amerikanske beatnikvenner, et spørrende og ukonvensjonelt syn på livet.

Verkene hans var ofte fargerike og livlige, og ble derfor etter hvert også sett på som popkunst. Ultrafragolas bølgende form, som minner om en kvinnes lange krøller, er en tydelig flørt med popkunsten. Møblene i Mobili Grigi-serien er ikke ulik hans kommende design for Memphis-gruppen. Ultrafragola har Memphis-estetikken og dens lekenhet, fungerer som en enestående kabal og tiltrekker seg flere bruksområder - eller ingen i det hele tatt. Det skulle gå ti år før han var med på å grunnlegge Memphis Group.

Mobili Grigi - Grey Furniture - besto av en serie møbler designet for soverom og stuer. Serien inneholdt en seng, et klesskap, en gulvlampe og et bord med stoler. Men det var speilet Ultafragola som skulle bli det eneste i serien som ble inkludert i Poltronovas katalog. De andre møblene forble prototyper eller ble produsert i noen få eksemplarer.

Serien gjorde det mulig for Ettore å bruke glassfiberteknologi for første gang, noe som ikke tidligere hadde vært brukt i produktdesign. Møblene hadde en høyglanset overflate i en mørk grå matt nyanse, og flere av objektene var utstyrt med neonlys som vekket dem til live når de ble tent. Ultrafragolas ramme fungerer også som lampe og lyser i rosa med lysdioder eller med neonlys som prototypen. Den er opalhvit når den er av og knallrosa når den er på, og måler 195 x 100 centimeter. Produksjonen har pågått uavbrutt siden 1970.

For å kunne bruke glassfiberteknologi måtte det lages spesielle støpeformer, noe som var svært kostbart. Møbelet ble en økonomisk fiasko, men det kom til å inspirere ettertiden. Ettore snakket også alltid godt om Poltronovas grunnlegger Sergio Cammilli fordi han våget å gjennomføre det kostbare eksperimentet.

Møblene ser ut som om de kommer fra en annen planet, og Ettore skal selv ha sagt at serien var "fullstendig galskap". Sammen med Alberto Fioravanti tok han bilder av møbelserien der de stiller spørsmål ved eksistensen, og forklarte i et intervju at "... møblene ble på en måte designet for en tilværelse som er klar over en eksistensiell katastrofe. De er ikke designet for en borgerlig familie der alle bare er lykkelige, fornøyde og så videre."

Han sier videre om Ultrafragola: "Speil brukes hovedsakelig av kvinner, og kvinner har en naturlig sans for forførelse. Det som ikke lyktes og ikke solgte, var at jeg hele tiden forsøkte å gi designet en mening, å gi det en følelse."

Ettore gikk bort i 2007, 90 år gammel, men arbeidet hans har for alltid endret måten vi ser på design på.