Fra modernisme til postmodernisme

Barcelona Chair designet av Ludwig Mies van der Rohe i 1929

På slutten av 1800-tallet begynte man i den vestlige verden å stille spørsmål ved den religiøse troen og ulikhetene i samfunnet. Kjernen i modernismen var at alt måtte vurderes på nytt, og med ny vitenskap og rask, teknologisk utvikling ble det mulig å forme og forbedre omgivelsene. Nye ideer innen arkitektur og kunst dukket opp, og i dag er nesten all design vi omgir oss med basert på modernismen og – fremfor alt – Bauhaus-skolens ideologi.

Modernismen skjøt først ordentlig fart like etter første verdenskrig i Europa og USA. Det var da markedene vokste og innovasjoner erstattet hverandre i et rasende tempo.

LC4 Hairyskin designet av Le Corbusier, Pierre Jeanneret och Charlotte Perriand i 1928

Med ideen om å bruke kunst og arkitektur for å bygge et bedre samfunn, startet arkitekten Walter Gropius opp Bauhaus-skolen i 1919 i Weimar, Tyskland. Rene, geometriske former og balanserte komposisjoner var i fokus, og de etterstrebet å finne veien tilbake til et enhetlig estetisk uttrykk ved å utforske ulike kunst-og håndverkstradisjoner. Skolen brukte noen av datidens mest fremtredende arkitekter og kunstnere som lærere, og Ludwig Mies van der Rohe var også rektor fra slutten av 1920-tallet. Læresetningen "Less is More" er det han som står bak. Den nye teknologien muliggjorde masseproduksjonog Bauhaus kunne dermed spres til alle samfunnsklasser. Bauhaus' store innflytelse blir sett på som en forløper til funksjonalismen.

Etter andre verdenskrig var behovet for rimelige boliger stort, og de samme, fremtredende arkitektene utviklet boligområder innenfor nye rammer -senere kalt funksjonalismen. Arkitekturen skulle være velproporsjonert og gjennomtenkt, og ny teknologi som muliggjorde masseproduksjon av materialer som betong, glass og stål ga arkitektene fantastiske muligheter. Form skulle følge funksjon, og rette linjer var mest praktisk. Og fordi alt av design i boligene skulle være brukervennlig, tegnet de også ut møblene etter de samme prinsippene. Den berømte arkitekten, og kanskje den fremste teoretikeren for modernismen, Le Corbusier, blir derfor også sett på som en av de største møbeldesignerne noensinne. Og Ludwig Mies van der Rohes berømte Barcelona Chair fra 1929 er et særlig godt eksempel på et møbel designet av en av tidenes viktigste arkitekter.

Ultrafragola Mirror designet av Ettore Sottsass Jr. i 1970

“Gruppen stiller spørsmålstegn ved det ensartede og pretensiøse designuttrykket som regjerer, de ønsker å skape en ny debatt om moderne formgivning og designindustri, og de vil ha mer rom for å kunne uttrykke seg individuelt.”

Men så skal vi over i en ny tid og en ny designepoke. På flere områder begynner nemlig modernismen sakte, men sikkert å bli stilt spørsmålstegn ved, og forfattere og arkitekter stiller seg kritiske til den kollektivistiske ideologien. I løpet av 70-tallet spiller italienske Alessandro Mendini en viktig rolle i utviklingen av postmodernismen og "Radical Design". Han ønsket å frigjøre seg fra funksjonalismen og vise at design kunne være mer kompleks.

Mens modernismen sto for enkelhet, var postmodernismen mangfoldig. Og der modernismen søkte orden, ønsket postmodernismen å skape kaos. Her ble det satt spørsmålstegn ved universelle sannheter, og en mer individuell stil ble satt i høysetet. Mange designere hadde blitt lei av elitistiske definisjoner av god smak og lengtet etter en form for stilfrihet.

Barcelona Chair designet av Ludwig Mies van der Rohe i 1929

Det drøyer likevel frem til 80-tallet "the designer decade" før postmodernismen slår helt igjennom. I 1980 møtes en gjeng formgivere i Milano, inkludert Ettore Sottsass og Michele De Lucchi, og sammen starter de designgruppen Memphis. Gruppen stiller spørsmålstegn ved det ensartede og pretensiøse designuttrykket som regjerer, de ønsker å skape en ny debatt om moderne formgivning og designindustri, og de vil ha mer rom for å kunne uttrykke seg individuelt. Ved å tenke utenfor boksen og teste grensenefor hva design kunne være, tegnet de derfor møbler og gjenstander som var ubalanserte, flerfargede og som hadde bisarre mønstre. De ble blant annet inspirert av art deco, popkunst og geometriske former, og produktene var helt klart både sprø og morsomme iuttrykket.

LC2 Armchair designet av Le Corbusier, Pierre Jeanneret och Charlotte Perriand

Den store mengden mennesker som kom til Salone del Mobile i Milano i 1981 for å se Memphis sin debututstilling gjorde at noen av de andre utstillerne trodde at det var et terrorangrep på gang. Design ble aldri det samme etter dette, og Memphis ble en stor trendsetter innen både design og mote. Designindustrien ble generelt mer fargerik og frigjort i årene som fulgte, og skaperfriheten designere har i dag kan man takke nettopp disse radikale skaperne bak postmodernismen for.

Nå er Memphis-gruppens møbler og objekter blitt høyst relevante igjen takket være trendsettere som også synes at "Less is Bore". Mange av Memphis-produktene produseres fremdeles og selger som aldri før.

Produkter i innlegget

Ultrafragola Mirror

Poltronova