Rene fantasier

Historien om Edra begynner i en landsby like nedenfor Pisa i Italia, med noen få tusen innbyggere og en tradisjonell toskansk klynge av møbelprodusenter. Her er det vanlig at en seksåring begynner å lage møbler i sommerferien, og det var slik pappa Mazzei oppdaget lidenskapen sin og førte den videre til søsknene Valerio og Monica Mazzei.

De to søsknene begynte å stake ut sin egen kurs i 1987, sammen med Massimo Morozzi, kjent som medlem av 1960-tallets designgenerasjon av "italienske radikaler". Navnet Edra, hentet fra gresk, betyr "et sted å møte andre". Det ble et sted å sitte, en sofa, og snart mange flere.

– Historien vår er en familiehistorie, sier Monica Mazzei. Min far begynte å produsere møbler i 1949. Vår idé var å skape en ny type bedrift, med ekte forskning.

"Kurvedronningen laget sofaer som var like dramatisk futuristiske som bygningene hun tegnet."

Edra ble lansert i 1987 på Galleria Marconi i Milano, med møbler laget av fire unge studenter fra Domus-akademiet. Massimo Morozzi kalte seg selv en "gartner" og satte umiddelbart i gang med å så frøene som skulle bli til Edras praktfulle kolleksjon, eller Edras hage, om du vil. Morozzi fant Zaha Hadid, som da var en ukjent irakisk arkitekt og uerfaren i møbeldesign, og ga henne et sofaprosjekt. Kurvedronningen laget sofaer som var like dramatisk futuristiske som bygningene hun tegnet.

Gullgutten Zaha Hadid ble etterfulgt av trofaste Francesco Binfaré, som alltid skrev poesi med sofaene sine, og de brasilianske Campana-brødrene gjorde seg bemerket med kunstneriske kreasjoner i sære materialer. Masanori Umeda forelsket seg i blomster og får dem til å se ut som lenestoler i Edras eksotiske hage, mens Jacopo Fogginis plaststoler glitrer som glassskulpturer.

Edra er ikke et designfirma som de andre. Monica Mazzei forteller at selv i dag, fem år etter Morozzis død, velger de fortsatt prosjekter på samme måte: med et åpent sinn, en fri tanke som ligger utenfor trendene, men likevel i kontakt med samtiden. Hun understreker også viktigheten av kvalitet: Edra jobber hardt for å finne nye teknikker og kombinere dem med godt håndverk.

– Forskning og innovasjon bør alltid stå i sentrum for et designfirma, sier Monica Mazzei. Men du ser sofaer som alle er like, for ikke å si rene kopier, selv av våre produkter. I stedet bør alle finne sin egen vei. Og det er det som er så fantastisk med Edra: at de tør.

I en tid der det er markedsundersøkelser snarere enn kreativitet og vilje som styrer produktutvalget, er det overraskende at det fortsatt finnes italienske møbelprodusenter som ikke er redde for å skille seg ut. Som i stedet, med Monica Mazzeis ord, har nærmet seg yrket med "kjærlighet, lidenskap, engasjement og en konstant bekymring for alt, med alle, for alle."

Edra er heller ikke redd for å kommentere samtiden. Som den russisk-røde Tatlin-sofaen, skapt i 1989, året da Berlinmuren falt, inspirert av den sovjetiske kunstneren Vladimir Tatlins spiraltårn (utstilt på Moderna Museet i Stockholm). En sofa som er skapt for å være i sentrum for oppmerksomheten, men hvordan sitter man egentlig i den? "En ren kreativ gest", som skaperne Roberto Semprini & Mario Cananzi kaller den.

Og hvis Tatlin feiret murens fall, er Pack, som Francesco Binfaré fant på i 2017, en reaksjon på de nye virtuelle murene som har reist seg rundt oss. Sokkelen på sofaen er en metafor, en polaris som brister og driver. På toppen av den glitrende isen hviler en abstrakt, myk og hvit bjørn som er der for å støtte, omfavne og bli omfavnet, for å invitere til ny sosial atferd. I urolige tider kan man ikke unngå å tenke at det er akkurat det verden trenger, ikke sant? En varm bjørneklem.

Tekst: Sofia Hallström

Produkter i innlegget

Getsuen Diamond Armchair

Edra